Fra 1. januar 2017 kan Skatteetaten ilegge tvangsmulkt dersom pliktige opplysninger ikke leveres i tide. De økonomiske konsekvensene vil for de fleste oppleves som harde.
Tvangsmulkt erstatter de gamle reglene om forsinkelsesgebyr, og det nye systemet rammer likt uansett om virksomheten driver stort eller lite. I praksis er det nye systemet et system hvor det gis dagbøter.
Alt tyder på at skatteetaten legger opp til å bruke tvangsmulkten mer aktivt enn hva som ble gjort med forsinkelsesgebyret. Og det kan bli kostbart.
Mange tror at tvangsmulkten regnes fra ordinær innleveringsfrist. Dette er feil. Heldigvis, tross alt. Se mer om dette nedenfor.
Hvorfor tvangsmulkt?
De oppgaver som rammes av tvangsmulkt gjelder både opplysninger om egne forhold, og plikten til å gi såkalte tredjepartsopplysninger. Gode eksempler på det førstnevnte er selvangivelsen (skattemelding fra 2017) og terminoppgaver for merverdiavgift.
Aksjonærregisteroppgaven er et godt eksempel på oppgave som er en tredjepartsopplysning.
En annen viktig tredjepartsopplysning gjelder lønnsområdets a-meldinger. Dette var det første området hvor tvangsmulkt ble innført. Her ble de første kravene sendt ut tidlig høsten 2016.
Formålet med tvangsmulkten er ganske enkelt; Skatteetaten vil ha inn flere oppgaver til rett tid.
Når kan virksomheten få tvangsmulkt?
Første innlevering for de fleste næringsdrivende er omsetningsoppgaven for 6. termin 2016, som har frist 10. februar 2017. Blir den levert for sent, vil skatteetaten minne om forholdet og varsle bruk av tvangsmulkt. I dette varselet angis ny frist, og dersom også denne nye fristen oversittes påløper det tvangsmulkt.
Tvangsmulkt kan ilegges hvis:
- skattemeldingene leveres for sent (gjelder formues- og inntektsskatt (selvangivelse), merverdiavgift, særavgifter og melding om trekk)
- tredjepartsopplysninger leveres for sent (for eksempel aksjonærregisteroppgave, informasjon fra boligsameier, informasjon om pass og stell av barn, data om verdipapirfond og innskudd, utlån og renter mv.)
- det er åpenbare feil i opplysningene du har gitt
- du har fått pålegg om bokføring, men ikke rettet deg etter dette
Hva er satsene for tvangsmulkt?
Tvangsmulkten følger rettsgebyret, som i 2017 blir kr 1 049,-.
Hvis du leverer skattemeldinger for sent, påløper det tvangsmulkt med 1/2 rettsgebyr (kr 524,50) per dag.
Hvis du leverer andre tredjepartsopplysninger enn a-meldinger for sent, påløper det tvangsmulkt med hele 2 rettsgebyr (kr 2 098,-) per dag.
Tvangsmulkten kan i slike tilfeller maksimalt utgjøre 50 rettsgebyr, noe som utgjør kr 52 450,-.
For bokføringspålegg er tvangsmulkten ett rettsgebyr per dag, og her er maksimalt beløp satt til hele kr 1 million.
For a-meldinger er det et eget opplegg. Her er det tvangsmulkt på 1/10 av rettsgebyret per dag, men den store forskjellen ligger i at her beregnes tvangsmulkt per inntektsmottaker det ikke er gitt pliktige opplysninger om. Her er samlet øvre beløp satt så høyt som 1000 rettsgebyr.
Hvordan får du beskjed om tvangsmulkten?
Skatteetaten vil normalt sett sende ut et kombinert varsel og vedtak om at dersom opplysningsplikten ikke overholdes innen en ny opplyst frist, vil tvangsmulkten begynne å løpe. Dette innebærer at når skatteetaten har registrert at forventede oppgaver ikke er mottatt, vil det bli sendt ut varsel. I dette varselet vil det bli angitt en ny frist, slik at du som opplysningspliktig skal ha mulighet til å ordne opp i forholdene.
Leveres godkjente opplysninger innen denne nye fristen, får du ikke tvangsmulkt.
Leveres ikke opplysningene innen den nye fristen, løper tvangsmulkten fra den nye fristen og frem til opplysningene gis.
All varsling skjer for øvrig i Altinn. Det er derfor svært viktig at kontaktinformasjonen som ligger i Altinn er oppdatert.
Ved vedtak om tvangsmulkt vil kunden få brev pr post om at det ligger et vedtak i Altinn. Dette brevet sendes til adressen som er registrert på den opplysningspliktige i Enhetsregisteret.
Både regnskapsfører og revisor vil motta kopi av varslene, også dette via Altinn.
Aktuelle hjemler
Tvangsmulkten er hjemlet i skatteforvaltningsloven § 14-1 og skatteforvaltningsforskriften § 14-1-1.
For a-meldinger er det særskilte hjemler i a-opplysningsloven § 10 og a-opplysningsforskriften §§ 4-1 og 4-2.
Du kan lese mer om tvangsmulkt her: www.skatteetaten.no/tvangsmulkt.